Trondheim Open 2018: Formidling
26. okt – 04. nov

Formidling er noe alle som jobber innenfor kulturfeltet må forholde seg til fordi man er avhengig av å kommunisere det som skapes med et publikum. Dette er et vilkår for at man skal eksistere og besøkstall er gjerne et parameter for hvor verdifulle du og det som skapes er.

Kanskje kan man enes om at kunsten ikke eksisterer uten en form for kommunikasjon utover, uten at den leses og forstås ut ifra den konteksten den er skapt i, og i relasjon til sin samtid og historie? Og at kunstnerne ikke eksisterer i en boble, upåvirket av det som skjer rundt dem? Men kan vi diskutere hva formidling er og burde være i kunstsammenheng?

Begrepet formidling ble i følge Gunnar Danbolt ikke tatt i bruk før i 1990-årene og da i alle mulige sammenhenger, noe som gjorde begrepet mer utydelig. Likevel, i følge ordboka betyr formidling å være en mellommann, å overbringe, være et bindeledd og en bro mellom den som har et behov og den eller det som kan tilfredsstille det. Formidling er kanskje spesielt nødvendig i samtidskunsten, hvor det er vanskelig å få en forståelse av verket uten. En god formidlende tekst eller en god ”mellommann” er vesentlig for å slippe inn.

Nora Sternfeld skriver at en vanlig oppfatning av formidling er at den er konkret og enkelt kan oppsummeres. At personen som formidler, kunstner eller mellommann, har god kunnskap om hva som skal formidles og at det kan gjøres i et tydelig og presist språk til en person uten denne kunnskapen. Betyr det at formidling er friksjonsløs og bare flyter i en retning?

Årets biennale har flere samarbeidspartnere enn noen gang, alle med egne publikumsgrupper og egne strategier for formidling. Vi foreslår at formidling er nettopp det å møtes. At idet kunstnerne åpner opp atelieret for en samtale, bygges det broer mellom oss, fordi skillet mellom kunstner, verk og betrakter viskes ut. Trondheim Open 2018 etterspør en større forståelse for at formidling ikke er en statisk form, men at den skal få flyte begge veier gjennom aktiv deltakelse av både kunstner og publikum. En forståelse for at kunsten innbefatter det den møter, og at den krever mye av sitt publikum. At det som gjør kunsten viktig er nettopp det at den ikke passiviserer, men oppfordrer oss til å tenke.

Thea Meinert – Prosjektleder

Kritikersamtale – Trondheim Open & ArtScene Trondheim

I følge Dag Solhjell var kritikeren den aller første publikummer og det som dannet utgangspunktet for en kunstoffentlighet. Under Trondheim Open 2018 inviterte ArtScene Trondheim til kritikersamtaler i Kunsthall Trondheim og RAKE visningsrom, hvor de sammen med Carl M. Faurby/Kunsthallen og Charlotte Rostad/RAKE diskuterte deres respektive utstillinger fra både et faglig og subjektivt ståsted.

Samtalen på Kunsthall Trondheim tok for seg utstillingen Strømmer av følelser, kropper av malm, kuratert av Lisa Rosendahl og ble ledet av Eline Bjerkan, Øyvind R. Kvarme og Carl Martin Faurby.

Paneldebatt: Kunstspråk

“Velkommen til Paneldebatt med tema kunstspråk!

I dag er det et økende krav til, og forventning om, at kunsten skal nå ut til mange og være relevant for publikum, et krav som er både kunstpolitisk og kommersielt begrunnet. Likevel kritiseres kunstfeltet for å støte fra seg store deler av publikum gjennom det vi ofte finner i kunstinstitusjonenes kuratortekster, i kunstkritikker eller i debatter: Art speak, International Art English, eller rett og slett et språk som gir oss en opplevelse av å ikke høre til sirkelen av innvidde som forstår samtidskunsten. Andre igjen vil hevde at det må være rom for et fagspråk med terminologi som diskuterer kunsten på et faglig relevant og høyt nivå, slik det også er på andre samfunnsområder. Er det mulig å beskrive kunsten og åpne den for publikum uten å bli banal og belærende? Hvordan kan vi legge til rette for gode kunstmøter, der publikum møter kunsten med egen erfaringsbakgrunn? Hva kreves det i så fall av institusjonene, kunstnerne og de som formidler? Må vi ikke kunne stole på at kunsten bærer seg selv, uten kunstspråket? Og hva med publikum, hva forventes og kreves av oss?”

Deltakere i panelet var Gerd Elise Mørland, Silje Sigurdsen, Anniken Storhaug og Pia Antonsen Rognes. Moderator for samtalen var Siri Reinsberg Mørch.